Om

Hva kan litteraturen fortelle oss om å være nær noen som er syke og/eller dør, og hvorfor er pårørendeerfaringen så sterkt til stede i litteraturen akkurat nå?

Til Nordnorsk litteraturfest kommer et panel av forfattere som gjennom litteraturen har undersøkt denne erfaringen, som i en forstand blir aktuell for alle mennesker i løpet av livet.

Therese Bakkevoll

Therese Bakkevoll (f. 1975) kjem frå og bur i Tromsø. Ho har studert ved Litterär Gestaltning i Göteborg og ved Forfattarstudiet i Tromsø, og jobbar som miljøterapeut. Ho har tidlegare hatt tekst på trykk i Signaler2019 og i Nye Nynorske Noveller: Slutten på historia. Tallboy er den første boka hennar.

Om romanen: Tallboy er ein roman frå innsida av psykiatrien der einsemd, overskridingar og begjær viskar ut grensene mellom kven som er frisk og kven som er sjuk. 

Christine Nitter

Christine Nitter (f. 1969) jobber som lege og har gått på forfatterstudiet i Tromsø. Våkenetter er hennes debut som forfatter.

«Intenst trekantdrama mellom ho, han og døden. Våkenetter er ei sterk historie om kven ein blir når døden flyttar inn i det heilt vanlege livet utan varsel» – Marta Norheim, NRK

Endre Lund Eriksen

Endre Lund Eriksen (f. 1977) har skrevet over 30 bøker for både barn og voksne. Helt siden brakdebuten i 2002 med boka Pitbull-Terje går amok har forfatteren blitt tildelt blant annet Havmannprisen, Kirke- og Kulturdepartementets litteraturpremie og Teskjekjerringprisen 2013 for sitt forfatterskap. Lund Eriksen er aktuell med boken Minus mamma (2022).

Om boken: Minus mamma er en spennende, morsom og litt trist historie om en mamma som er borte for alltid og den største gåten av dem alle: døden.
«Den er et høydepunkt i forfatterskapet. Eriksen lykkes godt med å skrive frem en jente som gjør seg større og sterkere enn hun faktisk er.» – Guri Fjeldberg, Aftenposten

Linda Nesby

Kveldens samtaleleder Linda Nesby (f. 1972) er professor i nordisk litteratur ved UiT Norges arktiske universitet – født i Tromsø, og oppvokst i Harstad. Hun har en doktorgrad om Knut Hamsuns forfatterskap, men har i de senere år særlig jobbet med selvbiografiske sykdomsfortellinger, såkalte patografier. I det siste har hun dreid fokuset til også å inkludere pårørendefortellinger, både selvbiografiske og fiksjonelle.